Umm ul-Mukminin Safiyyah(R): Den jødiske hustruen til Muhammad
Av Mohd Elfie Nieshaem Juferi (oversatt av A.Amin)


Innledning


Det har vært noe kritikk når det gjelder ekteskapet mellom Profeten(fvmh) og hans jødiske hustru Saiyyah(R). En fanatisk misjonær fiendtlig innstilt til Profeten Muhammad(fvmh) var faktisk frekk nok til å si at:

Muhammad voldtok en fanget kvinne på samme dagen som han drepte hennes far, ektemann og mange av hennes slektninger. Han var en voldtektsmann.

Denne påstanden fra den uvitende misjonæren kommer som følge av ikke bare de dårlige omgivelsene han ble lært opp i og ble påtvunget, men også på grunn av hans mangelfulle evne til å forstå omstendighetene rundt denne hendelsen. Insha'Allah, vår hensikt er å forklare omstendighetene og bakgrunnen til ekteskapet mellom Safiyyah(R) og Profeten(fvmh).

 

Ekteskapet mellom Profeten(fvmh) og Safiyyah(R)

Safiyyah(R) var datteren til Huyayy ibn Akhtab, som var lederen av Banu al-Nadir, så vel som en jødisk rabbiner. Derfor var hun av edel, kongelig og rabbinsk herkomst. Hun havnet i muslimsk fangenskap da de tok i besittelse al-Qamu, festningen av Khaybar. Da en Følgesvenn av Profeten(fvmh) hørte om Safiyyahs(R) fangenskap, henvendte han seg til Profeten(fvmh) med et forslag om at siden hun var en høyranget dame av Banu al-Nadir, var kun Profeten(fvmh) egnet til å gifte seg med henne. Profeten(fvmh) var enig i hans forslag, og bevilget henne(R) frihet og giftet seg med henne.

Dette betydningsfulle ekteskapet med Safiyyah(R) var sannelig ærefull for henne, for dette bevarte ikke bare hennes heder, men det forhindret også at hun ble en slave. Haykal skriver:

Profeten bevilget henne frihet og giftet seg med henne, fulgte eksemplene til store erobrere som giftet seg med døtrene og konene til kongene de hadde overvunnet, delvis for å mildne deres tragedie og delvis for å ivareta deres hederlighet. [1]

Ekteskapet med Safiyyah(R) har en politisk betydning i tillegg til at det hjelper til med å redusere fiendtligheter og styrke allianser. John L. Esposito skriver:

Som det var vanlig for arabiske ledere, hadde mange politiske ekteskap for å styrke allianser. Andre ekteskap var med enkene til deres kamerater som hadde falt i kamp, og trengte beskyttelse.[2]

Sannelig, da Bilal ibn Rabah, en følgesvenn av Profeten(fmvh) brakte Safiyyah(R) sammen med en annen jødisk kvinne foran ham ved å passere de jødene som var drept i slaget, skjennet Muhammad(P) personlig på Bilal og spurte: "Har du ingen medfølelse, Bilal, når du bringer to kvinner forbi deres døde ektemenn?" [3]

Når det gjelder beskyldningen om at Safiyyah(R) ble tvunget inn i ekteskap eller ble utnyttet, påstått av en kjent islamofob, har denne påstanden ingen grunnlag. Det er kjent at Safiyyah(R) forble lojal mot Profeten(fvmh) til hans bortgang.[4] Profeten(fvmh) tilbød henne faktisk følgende, som skrevet av Martin Lings:

Han [Profeten Muhammad(fvmh)] fortalte deretter Safiyyah at han var forberedt på å sette henne fri, og at han tilbød henne valget mellom å forbli en jødisk kvinne og reise tilbake til hennes folk eller å bli muslim og bli hans kone. "Jeg velger Gud og Hans Sendebud", sa hun, og de giftet seg ved første stopp på veien hjem. [5]

De andre konene til Profeten(fvmh) pleide å vise deres sjalusi overfor henne ved å fornærme hennes jødiske herkomst. Men Profeten(fvmh) forsvarte henne alltid. En gang var Safiyyah(R) veldig irritert over alle spydighetene fra alle de arabiske konene til Profeten(fvmh). Hun klagde til Profeten(fvmh), som hadde stor medfølelse for henne. Han trøstet og oppmuntret henne. Han satte henne i logiske tankebaner ved å si: "Safiyyah, ta motet til deg, og vær dristig. De er på ingen måte overlegne deg. Si til dem: "Jeg er en datter av Profeten Aaron, en niese av Profeten Moses og en hustru av Profeten Muhammad". Dette er således et perfekt eksempel på at Profeten Muhammad(fvmh) prøver å utrydde før-islamsk antisemittisme blant arabere.

 

Konklusjon

Med bevisene lagt foran oss, er det ikke forsvarlig å beskylde Profeten(fvmh) for å være en "voldtektsmann", som de anti-islamske kritikerne påstår. Det faktum at Profeten(fvmh) selv giftet seg med Safiyyah(R) for å unngå at hun ble slave for muslimene og hjalp henne med å forsvare seg mot spydighetene fra Profetens(fvmh) andre koner beviser at Profeten(fvmh) var en mann av eksemplarisk atferd og forble hederlig selv mot slektningene til sine bitreste fiender.

Og kun Gud vet best.

 

Referanser

[1] Muhammad Husayn Haykal, The Life of Muhammad (North American Trust Publications, 1976), s. 373
[2] John L. Esposito, Islam: The Straight Path, s. 19-20
[3] A. Guillaume (oversatt), The Life of Muhammad: A translation of Ibn Ishaq's Sirat Rasul Allah (Oxford University Press, 1978), s. 515
[4] En samling av hvordan Safiyyahs(R) lojalitet var bekreftet av Profeten(P) selv er skrevet i Muhammad Husayn Haykal, Op. Cit., s. 374, som finnes som et online dokument.
[5] Martin Lings, Muhammad: His Life Based On The Earliest Sources (George Allen & Unwin, 1983), s. 269