Var det kristen innflytelse i Hijaz?
Yishan Jufu & Mohd Elfie Nieshaem Juferi
Innledning
Kristne misjonærer og andre motstandere av Islam har prøvd å etablere hvordan profeten Muhammad(fred være med ham) visste så mye om de tidligere profeter. De kom med anklager som bare ble underbygget av deres tomme ønsker, slik som anklagen om at profeten lånte fra jødiske og kristne kilder. I det siste har vi hørt at Mekka var sete for Kristendommen og at Warraqa ibn Nawfal, onkelen til profetens kone Khadija, var erkebiskop i Mekka. Vi søker nå å svare denne påstanden slik at den blir tilbakevist, insha' Allah(om Gud vil).
Pre Islamsk Arabia
Det er et dokumentert faktum at i det 6. – 7. århundre var den arabiske halvøya innblandet i maktkampen mellom det Bysantinske og Persiske riket. På tross av det faktum at Egypt, Syria og Yemen var enten under bysantinsk eller persisk herredømme, så var Hijaz aldri under direkte kontroll til noen av disse rikene. Det var arabiske stammer på profetens tid som var kristne og jødiske. Golam W. Chaudry skriver
Perserne støttet lakhmid dynastiet, mens bysantinerne støttet de ghassanidiske fyrstene. Ved siden av utvidelsen av den politiske innflytelsen til disse rikene, var det også en kulturell og religiøs gjennomtrengning. Noen av araberne ved profetens fødsel var kristne og jøder. (Golam W. Chaudry, The Prophet Muhammad: His Life and Eternal Message, s. 18)
Safiy Al Rahman Al Mubarakfoury skriver også det
I tillegg til de araberne som glemte Abrahams tro og ble avgudsdyrkere, var det også jøder, kristne, zoroastrere og sabeere i Arabia.
Bokens folk var representert ved:
Kristen innflytelse i Hejaz?
Nå, vi har erkjent at det var kristen tilstedeværelse i Arabia, men betyr det at Kristendommen var hovedinnflytelsen i regionen? Under Kristendommen i Arabia sier New Catholic Encyclopaedia at under Muhammads tid
Hijaz(den arabiske halvøya) hadde aldri vært berørt av kristen misjonering. Derfor var en organisert kirke verken å forvente eller finne.
Dette er også nevnt I bøkene som dreier seg om kristendom blant arabere i pre Islamsk tid fra poetenes synspunkt.
Vitnesbyrdene til poetene om kristendommens innflytelse i en åndelig og sosiologisk mening er negative.( S. Trimingham, Christianity Among the Arabs in Pre-Islamic Times (1971), Longman Publishers, s. 247)
Dr. Nabîh Aqel, en professor av arabisk og Islamsk historie i universitetet i Damaskus, sier i sin bok Tarîkh al-Arab al-Qadîm:
Den store forskjellen mellom Kristendommen og jødedommen er at Kristendommen, ulik Jødedommen, ikke hadde noen baser i Hijaz, Kristendommen var en ytre kilde for opplysning i Hijaz enten på grunn av misjons aktivitet fra Etiopia, Syria eller Irak eller fra Alheerahs kristne sentre; dair Hind al-Kubra [the order of Hind al-Kubra] - Um Amro al-Mundhir [the order of Um Ammro] - Dair Hind al-Sugra [the order of Hind al-Sugra] eller fra noen av de spredte kirkene i Bahrain, al-Yamamah og Yemen.
En observasjon fra synspunktet til Islamske tradisjoner ble gjort av Richard Bell for en god stund siden. Han sier at
…på tross av tradisjoner som forteller om at bilder av Jesus var på Kaabas pillarer, det finnes ingen gode bevis om kristne sentre i Hijaz eller i nærheten av Mekka eller til og med Medina. (Richard Bell, The Origin of Islam in its Christian Environment [1968 (Reprinted)], Frank Cass and Company Limited, s.42)
William Muir, på tross av å være en hard kritiker av Islam, innrømmer at
Legenden, om at det var en avbildning av Jesus og jomfruen på Kaaba, elsket av araberne, er ikke en tidlig eller en velstøttet en, og er usannsynlig. Kristendommen fant aldri mye favør i Mekka.. (Sir William Muir, The Life of Mahomet (Volume I))
Hva med Waraq Ibn Nawafal?
Waraqa Ibn Nawafal var en av de fire personene som forlot den arabiske hedendommen og lette etter Abrahams sanne religion(fvmh). Han ble senere kristen og var kyndig i de tidligere Skriftene. Siden vi tidligere har sett at det var lite eller ingen organisert kristen innflytelse i Hejaz, er det meget usannsynlig at Waraqa noensinne var erkebiskop i Mekka.
Det følgende er en hadith hvor Waraqa er nevnt:
Berettet av Aisha: (Sahih Bukhari, Vol 1, bok 1, nr 3)..Khadijah fulgte ham til hennes søskenbarn Waraq bin Asad bin Abdul bin Uzza, som under den pre-islamske perioden ble kristen og kunne skrive hebraisk. Han skrev fra Evangeliet, det Allah ønsket at han skulle skrive. Han var en gammel og blind. Khadija sa til Waraqa, ’’ hør på historien til deres nevø, mitt søskenbarn!’’ Waraqa spurte , ’’O min nevø! Hva har de sett?’’ Allahs profet beskrev det han hadde sett. Waraqa sa ’’Dette er den samme(engelen Gabriel) som Allah sendte til Moses. Jeg ønsker at jeg var ung og kunne leve fram til den tiden da ditt folk vil drive deg ut. Allahs profet spurte ’’Vil de drive meg ut?’’ Waraqa svarte bekreftende og sa ’’Alle som kom med det du har kommet med ble møtt med fiendtlighet; og hvis jeg lever den dagen du blir drevet ut så skal jeg støtte deg sterkt. Men etter et par dager døde Waraqa og åpenbaringen stoppet en stund.
Denne beretningen er den eneste hvor Waraqa var direkte involvert i profetens liv, men misjonærer skal selvsagt spekulere i at det er MULIG at profeten besøkte Waraqa før åpenbaringene.
Vi noterer også at Waraqa klart sa: ’’ hvis jeg lever den dagen du blir drevet ut så skal jeg støtte deg sterkt.’’ En kan stille seg et enkelt spørsmål: hvis Waraqa virkelig var profetens lærer, hvorfor skulle han si at han ville støtte profeten? Åpenbart, en lærer ville forventet å lede eleven, og ikke omvendt.
Waraqa døde kort etter at Muhammad hadde mottatt de første åpenbaringene; som det står i hadithen ovenfor. Mens åpenbaringen fortsatte for mer en 20 år etter Waraqas bortgang, profeten mottok åpenbaringene på forskjellige steder og til og med når han var blant sine ledsagere. Han svarte også på direkte spørsmål fra jødene i Medina. I tillegg, jødene og de ikke-troende i Mekka ville bli fornøyde hvis de fant ut med sikkerhet at det var en kunnskapsrik person som lærte Muhammad Koranen.
Konklusjon
Siden vi nå har sett at det ikke var noen organisert kristen innflytelse i Hijaz, spesielt Mekka, må enhver påstand om at Islam var betydelig påvirket av Kristendommen forkastes som absurd. Dessuten, Waraqa, som bare er nevnt en gang i Hadith, døde etter den første åpenbaringen. Imidlertid så fortsatte åpenbaringene i de neste 23 årene, både i Mekka og Medina. Derfor, er ikke åpenbaringer som tillegges Waraqa underbyggelige.
Koranen benekter flere ganger at det er noen som lærte profeten og påpeker at språket er fremmed.
Vi kjenner vel til at de sier, 'Det er et vanlig menneske som lærer ham'. Men sproget til den de sikter til er utenlandsk, mens dette er klart arabisk sprog!(16:105)
Hadde noen undervist profeten Muhammad, ville hans familie og nære venner visst det. Likevel, langt fra å være skeptiske mot hans profetskap, ga disse folka sin velstand og liv for Islam, selv under den grove forfølgelsen fra de hedenske araberne.
I sura Fussilat forklarer Koranen grunnen til at åpenbaringen skjedde på arabisk. Dette var for å sikre at folk som hørte på den ikke kunne komme med unnskyldninger.
Hadde Vi gjort den til en Koran på fremmed sprog, ville de sagt, 'Hvorfor er ikke dens ord gjort forståelige? Et fremmed sprog - og en araber?
I fravær av de jødiske og kristne kildene gjenstår dette spørsmålet:
Hvem underviste Muhammad om fortellingene om de gamle profetene og nasjonene, noe som hovedsakelig ble åpenbart i Mekka som denne tabellen viser:
Det eneste svaret til spørsmålet kan finnes i disse versene:
Deres bysbarn farer ikke vill, og han tar ikke feil! Ei heller taler han av eget påfunn! Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart! En veldig i makt har undervist ham.(53:2-5)
Det må også huskes på at Koranen ble offentlig memorert og resitert av alle muslimer, både under og etter profeten Muhammads tid. Hvis det ikke hadde vært vidt kjent i Mekka at Muhammad var analfabet, så ville sikkert de versene som hevdet han var ført til tvil hos muslimene. Likevel, ikke bare fortsatte profetens tilhengerskare å vokse – til tross for forfølgelse – er det ikke blitt dokumentert at de hedenske araberne i Mekka anklaget profeten for ikke å være analfabet. I stedet anklaget de ham for å ha en læremester eller for å være besatt, som tidligere vers har vist, siden det var allmenn kunnskap at han var analfabet.
Og selvsagt, bare Gud vet best!
Referanser
[1] Golam W. Chaudry, The Prophet Muhammad: His Life and Eternal Message, s. 18
[2] Safiy Al-Rahman Al-Mubarakfoury, Al-Raheeq Al-Makhtoom (1418 A.H.)
[3] New Catholic Encyclopedia, under heading Christianity in Arabia
[4] J. S. Trimingham, Christianity Among the Arabs in Pre-Islamic Times (1971), Longman Publishers, s. 247
[5] Dr. Nabîh Aqel, Tarîkh al-Arab al-Qadîm
[6] Richard Bell, The Origin of Islam in its Christian Environment [1968 (Reprinted)], Frank Cass and Company Limited, s.42
[7] Sir William Muir, The Life of Mahomet (Volume I)