Å kontrastere Profeten Jesus med Profeten Muhammad: Et muslimsk synspunkt

Av Mohd Elfie Nieshaem Juferi

Kristne liker å kontrastere Jesus(fred være med ham) og Muhammad(fvmh) ved å si at Jesus var en kjærlig og fredelig mann, mens Muhammad var krigersk og implementerte voldelige lover. Men vi må innse at Jesus karriere ble kuttet kort ved hans avreise. Hadde han lyktes å fullføre sin misjon ville det ikke være noe tvil om at hans karriere ville ha innbefattet litt bruk av makt. Det Nye Testamentet sier at i løpet av hans andre komme vil han komme med en kjepp av jern. Og det er bevis på at selv under hans første komme, i en svak posisjon, var han ikke imot bruk av makt. En del tradisjoner i evangeliet foreslår at hans disipler bærte våpen, som en av dem brukte(Markus 14:47) og han selv initierte bevæpningen av disiplene(Lukas 22:35-38), skjønt forfatterne av evangeliet prøver på forskjellige måter å minimalisere implikasjonene av disse tradisjonene. Han skal etter hva det fortelles ha sagt at han ikke kom med fred, men med et sverd(Matteus 10:34.39; Lukas 12:51-53, 14:26-27). Han veltet bordene til pengevekslerne i tempelet i Jerusalem(Markus 11:15-19; Matteus 21:12-17; Lukas 19:45-48; Johannes 2:13-22), noe som er bruk av fysisk makt. Noen lærde hevder til og med at Jesus og hans disipler var vel bevæpnede og de kom til Jerusalem for å befri Palestina fra romerne, men dette er lite sannsynlig.

Hadde Jesus misjon kommet til en slags fullførelse ville han bli sammenlignet med profeten Muhammad. På den andre side, hadde profeten Muhammad blitt drept i løpet av hans flukt til Mekka ville han blitt sammenlignet med profeten Jesus. Guds profeter og budbringere er av samme ånd. Alle forskjeller blant dem skyldes deres arbeid og de omstendigheter de opplevde.

Riktig bruk av makt kan finne sted innenfor et system som er håndhevd av en legitim autoritet. Krig og vold er ofte et resultat av mangel på et slik lovsystem og legitime autoriteter som kan overholde den. Dette var tilfellet i den arabiske halvøya hvor forskjellige stammer levde uten en veldefinert lovsystem og uten anerkjente autoriteter som kunne håndheve den. Verden har også vært i en lignende situasjon så langt. Det er ofte krig fordi det ikke er noen veletablert lovsystem og ingen legitime autoriteter til å overholde den. Etter 2. verdenskrig har et slikt system langsomt utviklet seg. Men denne prosessen vil ikke lykkes uten troen på Gud og det hinsidige og i broderkapet av alle mennesker. Det er en av Islams mål å etablere disse prinsippene i verden og derved lede den til fred og stabilitet. Dette er det, som Profeten oppnådde i løpet av sitt liv i Arabia når det gjelder å forsone de forskjellige arabiske stammene, Islam ønsker å oppnå i verden ved å forsone forskjellige nasjoner og grupper og bringe dem under en broderkap som tjener den ene sanne Gud.

Det er godt kjent at profeten Muhammad hovedsaklig beskjeftiget seg med defensiv krigføring. Denne maktbruken kommer av kjærlighet. Før Profeten var Arabia bebodd av stammer som ikke var under noen lovsystem som ble overholdt av legitime autoriteter. Det var ingen mekanisme til å avgjøre krangler som ofte ledet til feider som fortsatte i mange generasjoner. Profeten Muhammad forente disse stammen i et broderskap slik at det ble en slutt på volden. Koranen refererer til dette:

Unngå splittelser, og kom i hu Guds nåde mot dere den gang dere var fiender og Han forenet deres hjerter, slik at dere ved Hans nåde ble brødre. Dere var på kanten av Ildens avgrunn, og Han reddet dere fra den. Slik klargjør Gud sitt ord for dere, at dere må finne ledelse! (Koranen, 3:103)

Denne foreningen hadde ikke vært mulig uten motstand som gjorde krigføring nødvendig.

I løpet av alle slag som Profeten utkjempet ble bare noen få hundre personer drept. Og etter seieren ble alle som i årevis hadde kjempet mot profeten tilgitt. Det var ikke noe likt behandlingen av undertvingede som vi ser i Bibelen. Da Mekka ble erobret var det ingenting i Koranen som beordret profeten til å drepe alt som levde, men den sier:

Når Guds hjelp kommer, og seieren , og du ser menneskene tre inn i Guds religion flokkevis, – lovpris da Herren, og be Ham om tilgivelse! Han er full av miskunn. (Koranen, 110:1-3)

Krigføring krever konsolidering av tropper og Koranen 60:1-6 forbereder muslimene til krig. Men midt i forberedelsen til krig, blir muligheten til forsoning med fienden beholdt:

Det kan hende at Gud skaper sympati mellom dere og dem dere levde i fiendskap med. Gud evner alt! Gud er tilgivende og nåderik. (Koranen, 60:7)

Det er virkelig ugudelig å opphisse til vold, men det betyr ikke at all bruk av vold er galt. Det er vold som er meningssløs og feil, og det er vold som er uunngåelig og riktig. Islam er imot det første, men for det siste i visse og begrensede tilfeller. Profeten Muhammad viste hvordan å kombinere dem begge: vold og kjærlighet.

Og bare Gud vet best.