Muhammad(fvmh) og løgnene

Av Mohd Elfie Nieshaem Juferi

Innledning

Siden Islam begynte å spre sitt lys over Midtøsten, Nord Afrika, Spania og deler av Europa, har den kristne kirken og europeiske herskere følt seg truet, religiøst og politisk. Kristne misjonærer begynte å ''studere'' Islam for å spre løgner mot dens lære og vekke hat og frykt mot Islam. De begynte til og med å bruke nedsettende navn og spre rykter om profeten Muhammad(fred være med ham). Denne artikkelen skal reflektere på polemiske angrep fra kristne mot profeten, isha'allah(om Gud vil).

Språkbruken til kristne misjonærer

Grunnleggeren av anti Islamsk polemikk var Johannes fra Damaskus(675-749), og når de kristne polemikerne begynte for noen århundrer siden i korstogenes epoke, begynte han med å latterliggjøre Islam og profeten(fvmh). Han hevdet i sin bok, De Haeresbuis, at Koranen ikke var åpenbart men skrevet av profeten(fvmh) selv med hjelp fra en kristen munk, Bahira. Han hevdet også at profeten(fvmh) skapte mange vers for å dekke sine behov og lyster. Andre etterfulgte Johannes ved å avbilde Islam som en mindreverdig religion, ledet av Maracei, Hottinger, Nicholas de Cuse, Prideaux og andre. Senere, under Europas kamp for å erobre Asia og Afrika, møtte kristne Islam en gang til. De fleste muslimske land falt under direkte eller indirekte europeisk kontroll. Resultatet ble at de fremmede styresmaktene begynte, ved hjelp av kirken, å framstille muslimer som barbarer og forsøkte å ødelegge Islamske institusjoner, praksis og innflytelser.

De fleste av oss har ikke hørt ordet Maometis derivert fra Mahomet, ordet Maometis betyr dyrets nummer, dvs, 666 stoffet i Johannes åpenbaring. Dette er et resultatet av de inspirerte kristne. De brukte alle slags historier for å rakke ned på profeten(fvmh), fordreie Islam og kalle det et 'satanisk' religion. Maulana Abul Hasan Ali Nadwi skriver:

Presteskapet, misjonærer og europeiske forfattere har presentert både profeten(fvmh) og hans budskap i sjokkerende avskyelige farger, som resultat har forbausende falske og grunnløse løgner oppnådd popularitet hos dem.

Vi må enstemmig si oss enige med orientalisten W. Montgomery Watt når han sier:

Av alle verdens store menn har ingen blitt så rakket ned på som profeten Muhammad. Det er lett se hvordan dette har skjedd. For århundrer var Islam Kristendommens største fiende, for Kristendommen var ikke i direkte kontakt med noen annen organisert rike som var like mektig som muslimene. Det bysantinske riket, som hadde tapt Syria og Egypt, var angrepet i Asia, mens vestlige Europa var truet gjennom Spania og Sicilia. Selv før korstogene fokuserte oppmerksomheten mot å kaste muslimene ut fra det hellige landet, hadde middelaldersk krigspropaganda bygget opp det store fiendebildet. På et tidspunkt ble Muhammad omgjort til Mahound, mørkets fyrste. I det ellevte århundre var forestillingen om Islam og muslimer blant korsridderne slik en parodi at den hadde en dårlig innvirkning på deres kampmoral. Korsridderne hadde forventet det verste fra sine fiender, og, når de fant mange ridderlige blant dem, ble de fylt med mistro mot sine overordnede.

Det var i løpet av korstogene at de mest sjofle anklagene ble rettet mot profeten(fvmh) og Islam. Karen Armstrong forteller oss at i løpet av korstogene

...beskrev kristne biografier om profetens(fvmh) kjønnsliv på en måte som fortalte mer om deres egne seksuelle problemer enn fakta om profetens liv. Det ble om Koranen sagt, helt ukorrekt, at den godkjente homoseksualitet og oppmuntret unaturlige former for samleie. En lærd hevdet at det skitne begjæret blant muslimer var uutrykkelig; de satt dypt i skitt fra sålene på deres føtter til kronen på hodet. Snart begynte kirken å anklage alle som ikke var enig i dens lære for å utøve overdrevent og unaturlig seksuell praksis og det tolvte århundrets kristne stigmatiserte Islams ''kjetteri'' ved å fordømme Islams løse holdning til sex.

Dette stigmaet "seksuell likegyldighet" fra korsridderne side på "de forbannede muslimene" blir bekreftet når Friar Humbert av Lyon sier at

Ikke lærte Mahomet noe som helst av stor strenghet...han selv tillot mange fornøyelige ting, å gjøre det med en mengde kvinner, misbruke dem, og slikt. ..mange kristne har og vil konvertere til muslimenes religion.

I det 16. århundret begynte protestant bevegelsen under Luther (1483-1546) og Calvin (1509-1564). Deres holdning er ikke annerledes enn de kristne katolikkene som de brøt bort fra. Martin Luthers holdning til Islam er reflektert i de følgende ordene:

...(de) som kjemper mot tyrkerne(muslimene)…skal anse det som de kjemper mot Guds fiende og en blasfemiker mot Kristus, djevelen selv…

Calvins holdning mot Islam var ikke annerledes. Blant protestantene i Tyskland ble ordet Mahoun og Mahound brukt for å referere til profeten(fvmh), som på tysk betyr hund. På skotsk betyr dette ordet djevelen.

Flere eksempler på grunnløse anklager mot profeten(fvmh) skrevet av kristne misjonærer og orientalister er:

Dante Alighieri, en dikter fra Italia, skrev i sin episke dikt kalt La Divina Commedia, eller Den guddommelige komedien, at i en av hans visitter så han profeten(fvmh) brenne i helvete.

Rolland skrev lyrikk om kriger som Charlemagne førte mot muslimene, og hvordan han ødela idolene som muslimene visstnok tilba. Rolland skrev at muslimene i Al Andalus (det muslimske Spania) tilba en treenighet ved navnene Mahome, Tarfagan og Abulun.

D S. Margoliuth skrev i sin biografi om profeten at han var en tryllekunstner.

H A Lammens, en Jesuitt og prest, skrev at Muhammad(fvmh) "åt mye, fulgte sitt begjær og døde på grunn av magesykdom".

Papa Bardoux skrev at profeten(fvmh) var "en propagandist fra Sahara ørkenen og døde på grunn av forgifting".

Prideaux skrev, blant andre, det følgende: "Islam er religionen for djevelens tilhengere. Muslimene er en uvitende rase og Koranen er fra begynnelse til slutt fylt med umulige historier.''

Når en leser det som står ovenfor må en undre om det er den hellige ånd eller djevelen selv som har inspirert disse menneskene. Selv med kun den mest elementære kunnskapen om Islam burde en vite at alt dette er løgn. Men dette hindrer ikke de kristne i å gjenta dette igjen og igjen.

Men det er allikevel folk som har studert livet til profeten(fvmh), i tillegg til Islam. De har ikke en øks å svaie med som misjonærene ovenfor. Etter å ha studert anklagene mot profeten(fvmh) konkluderte Montgomery Watt med:

I hans tid og generasjon var Muhammad en sosial reformator, sannelig var han en reformator selv i moralens sfære. Han skapte et nytt system med sosial sikkerhet og en ny familiestruktur, begge var en enorm forbedring av det som var før. På denne måten fastsatte han, og etablerte et religiøst og sosialt rammeverk for livet. Dette er ikke arbeidet til en forræder eller en lidderlig.

Thomas Carlyle talte også om vestlige bakvaskelser

Vår nåværende hypotese om Mahomet, om at han var en bedrager, legemliggjort falskhet, om at hans religion bare er kvakksalveri, begynner virkelig nå å bli uakseptabel. Løgnene som velmenende iver har overøst denne mannen er bare en skam for oss selv… En stille, stor sjel som ikke kan annet enn å være ærlig. Han skulle nøre på verden, fordi Skaperen hadde bestemt det slik.

I enstemmighet med Watt peker Roger Dupasquier ut det følgende

Generelt må en si seg enig med orientalisten Montgomery Watt når han skriver at 'av alle de store menn i verden, har ingen fått så mye nedsettende omtale som Muhammad.' Etter å ha beskjeftiget seg med et langtrukkent studium av livet og arbeidet til profeten, tilføyer den britiske arabisten 'det er vanskelig å forstå hvorfor dette har vært tilfellet', den eneste plausible forklaringen er det faktum at for århundrer var Islam Kristendommens største fiende. Skjønt europeere i dag ser på Islam og dets grunnlegger i et noe mer objektivt lys, har mange fordommer forblitt.

Korstogene er ikke over enda

Selv i dagens moderne verden, ser vi at kristne står bak de verste ærekrenkelsene mot profetens karakter, en del i politisk korrekt språk. Disse nedsettende navnene ble gitt av "elsk din neste", "vend det andre kinnet til" kristne som vedlikeholdt disse ærekrenkelsene mot Islam og Muhammad (fvmh) gjennom hele middelalderen. Det er tydelig at denne politikken fremdeles føres, men nå gjennom et mer sofistikert apparat. Så nylig som 1989 leser vi følgende:

Muslimske samfunn ser meget frastøtende ut…Det ser frastøtende ut fordi de er frastøtende…En vesterlending som hevder å beundre muslimske samfunn, mens han selv bekjenner seg til vestlige verdier, er enten en hykler eller uvitende, eller litt av begge…Arabiske og muslimske samfunn er syke, og har vært syke lenge. (Connor Cruise O' Brian, The Times (London), Mai 1989)

Anklager om at profeten(fvmh) var en barnemishandler, leder av en gjeng med kamel banditter og antikrist, dukker hyppig opp på nyhetsgrupper og diskusjonsforum på internet, om de nå skyldes overlagt uvitenhet eller andre ting. Det er flere kristne som gleder seg over å mistolke Koranen og hadith, selv i den grad at man påtvinger ''kristologi'' på Koranen og dermed hevder at Koranen ''støtter'' de kristne doktrinene, arvesynd og treenigheten.

Er det et formål bak denne gale fremstillingen av Islam? Norman A. Daniel observerer at

Vesten dannet mer eller mindre et uforanderlig kanonisk syn på Islam: de bestemte selv hva Islam var, og dannet et syn på Islam som var meget annerledes enn det en muslim ville gjenkjenne…Det viktige var at det passet Vesten. Den var i overensstemmelse med behovet…den ga Kristendommen selv-respekt i møte med en sivilisasjon som på mange måter var overlegen.

Rana Kabbani forteller om grunnene til hvorfor muslimer og Østen ble avbildet på denne måten, og konkluderer:

Om det ble vist at Østens folk var dovne, opptatt med sex, vold, og ikke i stand til å regjere, da ville imperialistene føle det rettferdig å trå inn og regjere selv...Den europeiske kolonistens bilde måtte opprettholdes som ærefull: han kom ikke som en utnytter men som en opplyser.

Så i grunnen har ingenting forandret seg fra korstogenes dager til i dag. ''Korstogene'' er enda ikke over, men sverdet er blitt erstattet med misjonær propaganda og argumentene er blitt pakket inn på en villedende måte for å lure muslimene.

Konklusjon

Det vil alltid være de misjonærenes mål, som ser på de muslimske landene som ''den siste frontlinjen'', å skape forvirring blant uvitende muslimer for å konvertere dem. Vestlige kirker holder på å bli tomme, noen til og med solgt for å bygge nye moskeer, men misjonærene ser østover for sin ekspansjon. Gud har advart oss mot denne planen i Koranen:

"Og de sier: 'Bli jøder eller kristne, da vil det gå dere godt.' Si: 'Nei, men (vi følger) religionen til Abraham, den oppriktige, og han var ikke en avgudsdyrker.'" (2:135)

"Og de sier: 'Ingen kommer til himmelen, unntatt jøder og kristne. 'Dette er det de øsnker'. Si: 'Bring deres bevis om dere er sannferdige!'" (2:111)

Imidlertid, må en virkelig undre: Om Islam var en falsk tro med kompliserte doktriner, hvorfor ville så mange mennesker, fra vestlige orientalister til kristne misjonærer, fortelle så mange usannheter om den? Om Islam virkelig var fra djevelen, da hadde det ikke vært nødvendig å tilegne seg djevelens måte å bekjempe den på - å si sannheten hadde vært nok. Grunnen er enkel, Islams sannhet står på solid grunn og dens enkle men uristelige tro på Guds enhet er hinsides bebreidelse. Ikke rart at kristne, etter å ha strevd med å forklare treenigheten, til slutt blir enten ateister eller muslimer.

Dette er hva misjonærene har fryktet, fra korstogenes epoke til i dag. Det er mye sannhet i uttalelsen om at Islam er den mest misforståtte religionen i verden. Men om muslimene anstrenger seg for å rette opp Islams bilde, vil løgn til slutt bli fordrevet av sannhet, insha' allah.

Og utvilsomt, bare Gud vet best!