Vin – godt eller dårlig?
Hesham Azmy & Mohd Elfie Nieshaem Juferi
Vi leser misjonærenes påstand om denne såkalte ‘’motsigelsen’’:
Er vin godt eller dårlig? Er oss forbudt noe på jorda som egentlig er godt? Og som ikke bare er tillatt i paradiset men er forsørget for i overflod(elver av…) noe som er så dårlig at det er blitt kalt Satan verk?
Svar
Vi mener at det ikke kan være noen erstatning for den uvitenheten som er blitt utfoldet, og at disse oppdiktete problemene til disse kristne misjonærene skyldes den manglende evnen til å forstå hvordan tafsir(Koran fortolkning) blir gjennomført. Vi vil sitere Harun Yahyas "How Do The Unwise Interpret The Qur'ân?" for å svare på denne anklagen:
Vin i Paradiset
En av de tingene som uforstandige personer fremstiller som en motsigelse er hvordan vin er servert i paradiset, når den er forbudt i denne verden. Dette er de versene de framfører som bevis:
Slik er paradiset som er lovet de gudsfryktige: Der er bekker med uforurenset vann, bekker med melk av uforanderlig smak, bekker med vin som er en nydelse for dem som drikker den(sura Muhammad: 16)
Som tidligere forklart, denne typen feilaktige oppfatninger dukker opp når en er forutinntatt, bevisst vrang, ute av stand til å resonnere, og ikke betrakter Koranen som en helhet. Nå, la oss studere hvorfor en slik tankeløs påstand er ulogisk og grunnløs fra forskjellige synsvinkler:
Først av alt, vi kan se at det er en forskjell mellom den drikken som blir servert i paradiset og den i denne verden som vi ser av følgende vers:
Med skåler og krus og beger med den klareste drikk. –som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av. (sura al-Waqi’ah: 18-19)
Drikken som blir servert i paradiset har ikke de negative effektene og attributtene som alkoholholdige drikker i denne verden har. Som det er nevnt i verset, de forårsaker ikke hodepine eller tap av forstand. Det betyr at selv om de gir nytelse, så forårsaker de ikke fyll eller sykdom. Ergo er det ikke en motsigelse at en slik drikk blir servert i paradiset.
Alkoholholdige drikker I denne verden, har derimot hele tiden blitt framstilt sammen med deres skadelige attributter i Koranen. Noen av de versene som beskriver de destruktive og negative aspektene ved alkoholholdige drikker er:
Dere som tror, alkohol, hasard, offerstener og spådomspiler er en gru og et Satans verk. Unngå det, - at det må gå dere godt! Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være? (sura al-Maidah: 92-93)
De vil spørre deg om alkohol og lykkespill, - si:’I begge ligger stor synd, men også noe godt for menneskene. Men synden i dem er større enn nytten i dem.(sura al-Baqarah 216)
Selvsagt kan det ikke bli forventet at de forbudte karakteristikkene av drikker som er forbudt i denne verden vil eksistere i paradiset. Gud beskriver de himmelske drikkene, Han poengterer en gang til at de ikke inneholder de skadelige attributtene som i denne verden:
Og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde, rent og velsmakende for dem som drikker, hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.(sura as-Saffat: 44-46)
Logikken til den som ser på dette som en motsigelse, når Gud har gjort det så klart, må betviles. Det er en av Koranens mirakler at når en person tilnærmer seg den med uvitenhet og baktanker så vil han være ute av stand til å forstå selv de mest åpenbare emner. Gud beskriver saken slik:
Det er intet menneske gitt å tro, unntatt med Guds hjelp! Han rammer med avsky dem som ikke vil forstå.(sura Yunus: 100)
For det andre, i den arabiske teksten i Koranen er order ’’khamr’’, som står for vin og alle andre alkoholholdige drikker, er bare nevnt i vers 15 i sura Muhammad som en drikk som blir servert i himmelen. I alle andre vers i Koranen er ordet ’’sharab’’ brukt for himmelske drikker, og betyr alle former for drikker på arabisk. I noen oversettelser er ordet ’’sharab’’ oversatt som vin, men på arabisk stammer den fra ordet ’’sherebe’’ og kan bety hvilke som helst ikke-alkoholdig drikk også. Noen av de versene hvor dette ordet sikter til hvilket som helst drikk er
Hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke(sharab)(sura Sad: 51)
De bærer grønne klær av silke og brokade, og er smykket med sølvarmsbånd, og Herren gir dem en ren drikk(sharab). (sura al-Insan: 21)
Fortolkning av Koranen 56:19 ifølge muslimske kommentatorer
Det følgende er en samling av sitater fra tidlig muslimske kommentatorer på de før nevnte versene. Hvis dette beviser noe, så er det at misjonærer ikke bryr seg om å konferere muslimske kilder hver gang en ’’motsigelse’’ dukker opp for dem.
Ibn Kathir
"la yusadda'un 'anha wa la yunzifun" – Deres hoder gjør ikke vondt og deres forstand går ikke tapt; de er til og med stabile i forbindelse med fornøyelse og behagelig smak. Ad-Dahak berettet på Ibn Abbas fullmakt at han sa: Vin(khamr) har fire karakteristikker: Beruselse, hodepine, oppkast og urin; Allah har nevnt vinen i paradiset og opphøyd den over disse karakteristikkene. Mujahid, 'Ikrima, Sa'eed Ibn Jubair, 'Atiyyah, Qatada og As-Sadi sa om "la yusadda'un 'anha" det er ingen hodepine i det. De sa om "wa la yunzifun" det betyr at det ikke forårsaker tap av forstand for dem. [1]
Al-Qurtubi
"la yusadda'un 'anha" – Deres hoder verker ikke på grunn av drikkingen, det betyr at det er en fornøyelse uten skade i motsetning til den jordiske drikken. "wa la yunzifun" – Det har blitt diskutert I sura As-Safat og det betyr at de ikke blir beruset til de taper deres forstand. [2]
Imam An-Nasafi
"la yusadda'un 'anha" – På grunn av den. Verset utrykker at den ikke forårsaker hode verk eller at de ikke blir separert fra den. "wa la yunzifun" – ’’De blir ikke beruset.’’ Man har nazaf, det vil si hans forstand er tapt på grunn av beruselse. [3]
As-Suyuti og Al-Mahalli
Det betyr at den ikke forårsaker hodepine eller tap av forstand i motsetning til den jordiske vinen(khamr). [4]
Az-Zamakhshari, Al-Baidawi og Ash-Shawkani utrykker lignende synspunkter i deres tafsir av Koranen.[5]
Konklusjon
Vi har sitert Harun Yahyas forklaring på denne ’’motsigelsen’’ og supplert med sitater fra muslimske kommentatorer. Deres metodologi samsvarer med den tradisjonelle metoden for Koran fortolkning, som al-Qur'ân yufassiru ba'duhu ba'dan(forskjellige deler av Koranen forklarer hverandre). Det som er blitt gitt på en vag måte et sted i Koranen er diskutert i detalj et annet sted i Koranen. Det som er blitt behandlet i korthet et sted er behandlet i større detalj et annet sted.
Referanser
[1] Tafsir Ibn Kathir, Vol. 7, s. 330
[2] Tafsir-ul-Qurtubi, Vol. 17, s. 170
[3] Tafsir-un-Nasafi, Vol. 2, s. 636
[4] As-Suyuti and Al-Mahalli, Tafsir-ul-Galalin, s. 516
[5] See Az-Zamakhshari, Tafsir-ul-Kashaf, Vol. 4, s. 331; Tafsir-ul-Baidawi, Vol. 5, s. 247 and Ash-Shawkani, Fath-ul-Qadir, Vol. 5, s. 199